Pernille preiker- om prim, pastiller, push-up og pensjonister

Fredag 22. juli 2011 har blitt en grusom merkedag for Oslo, Utøya og Norge. Da selve bombesmellet dundret over Grønland, hadde jeg bare minutter tidligere sittet og lest Gunnar Sønstebys beskrivelser i boka «Rapport fra «NR. 24″. Jeg var kommet til kapittelet «Vi sprenger arbeidskontoret», og var nok en gang dypt imponert over innsatsen disse unge menneskene viste for sine medmennesker under 2. verdenskrig. Sønsteby la spesielt vekt på hvordan de sørget for å varsle mennesker FØR bombene smalt, enten det gjaldt nordmenn eller tyskere, uansett overbevisning.

Den gangen var sprengningen en heroisk handling og en støtte til folket, og det gjør ufattelig vondt å vite at noen kan mene det samme om det som skjedde i går. Å se at gjerningsmannen på sin spesiallagde facebookprofil blant annet viser sin interesse for Max Manus, jakt, rollespill og politikk er skremmende. Rimelig uskyldige interesser hver for seg, men for gjerningsmannen var det en dødelig kominasjon.

Mange har mistet sine, og flere av mine var nær eksplosjonen i Oslo. Hvem som har mistet livet på Utøya blir de neste dagers mediemareritt, jeg gruer meg til scenene.

I dag går tankene mine til ofrene, familier og venner av de berørte og av gjerningsmannen, vitner, helsearbeidere, frivillige, båtfolk i Tyrifjorden, politiet, AUF, Arbeiderpartiet, Jens Stoltenberg og alle som bor i landet vårt.

«It will change Norway, and hopefully for the better» – Eskil Pedersen, leder av AUF.

Strauss-Kahn, Aaron Cartor og gorillaen Zola gjør opp for gamle synder ved å be for fjellturisme i Norge, og jammen ser det ut til å ha god effekt! Send dem lusekofter sporenstreks! Makan til Norgesvenner har jeg ikke sett siden Horst Tapperts glansdager.

Ofte er det slik at når en eller annen presenteres som vellykket gjennom å ha gått ned noen kilo, vises såkalte «før- og etterbilder». På illustrasjonen over, hentet fra Nettavisen 11. juni 2011, er jeg jammen ikke sikker på hva som er ment å være før, og hva som er etter. Noe sier meg at bildet til høyre er det der hun vitterlig skal ha gått ned 20-30 kg. Eller er det omvendt?

Bildene avslører noe jeg har ment lenge, retter du det bølgete håret ditt lar folk seg lure til at du sikkert har retta ut valkene også.

Det måtte forandring til!

I dag ble leiligheten over min solgt, og jeg tenkte med gru: Jeg kan ikke pine nok en nabo med ulydene fra tørkestativet mitt (og ikke minst meg selv med den fæle samvittigheten)! Det er nemlig ikke så altfor sjeldent at jeg er på vei i seng både klokka 01 og 02 og 03, og plutselig kommer på: Jeg har glemt å henge opp klesvasken!

Dette skjer oppunder taket i et praktisk tørkestativ, og det hviner innforjævlig hver gang jeg trekker snorene opp og ned! Løsningen var å kjøpe seg en flaske med magi på Clas Ohlson. Og dæven døtte, det var valuta for pengene! Nå har jeg spraya hengsler på både tørkestativ, rullegardin, baderomsdør og stuedør. Mitt hjem er som nytt!

Uforebeholden anbefaling der, altså! Trenger du hjelp? Ring 911-Pernille, og jeg kommer med flaska til et knirk nær deg!

Tradisjonen tro inviterte jeg til kakelag i leiligheten min på 17. mai, og ca 40 kjente og ukjente nasjonaldagsengasjerte tok turen. Veldig hyggelig! Selv har jeg ikke sett snurten av festivitasen på flere år, annet enn fra egen vindu, men er i grunn ganske fornøyd med det.

Det blir endel timer med planlegging, handling, baking og ordning når man ikke aner om det kommer 20 eller 100 personer, og det er like spennende om det blir nok kake hver gang.

I år ble det bakt 11 kaker + pizzasnurrer, og det holdt heldigvis i massevis!

Flaggfolk observert fra vinduet.

Jeg innrømmer det glatt: Jeg ble rørt. Bra jeg ikke ser mer enn jeg gjør av dette toget. Kunne fort blitt en tårevåt affære.

Brownies og Verdens Beste (Kvæfjordkaka ser helt lik ut, så den droppa jeg å legge ut bilde av.)

Eplekake med seterrømme, Elisabeths oppskrift!

Boller og skillingsboller, og Mormors karamellkake, en slager hun har bakt hver 17. mai så lenge jeg kan huske.

Sarah Bernard. Pinlig enkelt, skummelt godt.

Sjokoladekake i diger form, med Elsies svenskekrem og appelsinjuicedynking.

Gul kake/Suksessterte/Zuleikakake (kjært barn osv.), marspipankake og ostekake.

Denne ble bakt ferdig kl. 04 natt til 17. mai, og selv om jeg angra da jeg var midtveis, så ble jeg ordentlig imponert over meg selv. Det er lurt å gjøre ting på natta, da vet man ikke hva man gjør, og kan i blant bli positivt overraska.

Et stort øyeblikk da jeg kom på at jeg hadde sølvkuler i skapet! Nesten bedre enn ekte bunadsølv, spør du meg. Hadde ikke helt planlagt å bake denne, så den ble tilfeldig fylt med bringebær, krem og et lag sjokolade, og konditorfargene jeg hadde kjøpt en uke tidligere funka heldigvis over all forventning!

Før massakren.

Etter massakren. Fortsatt ganske fin å se på i grunn.

Alt i alt var det stas, såpass stas at jeg glemte å ta noe bilde av gjestene. De var for øvrig både festpene og generelt ålreite, og kom blant annet fra Norge, Sverige, Bulgaria, Bosnia-Hercegovina, Armenia, Trøndelag og Sameland. Kjekke folk.

Velkommen igjen neste år! Da blir det dessverre 17. mai og Kristi Himmelfartsdag på en og samme dag, et realt slag i trynet for oss som vet å sette pris på fridager. Det blir nok stas lell! God mai!

Det er skikkelig søndag, men selv i joggebukse, ullsokker, slitt t-skjorte og grå hettegenser føler jeg meg rimelig hot! Vinteren har nemlig gitt meg en fantastisk gave: Takket være Therese Johaug, Marit B. Jørgen, Vibeke Skofterud og Kristin Størmer Steira er det vanskelig å føle seg skikkelig mislykka i klesstilen noensinne igjen.

Takk, takk. Jeg er evig takknemlig!

I påvente av nyarvede bokhyller som kommer i hus i morgen, måtte jeg rydde ut av de gamle. Lite ante jeg om at jeg skulle ende med å ønske jeg kunne oppbevare bøkene i vinduet resten av livet!

Mengden bøker setter en brå stopper for drømmene, jeg kunne nok fylt fem vinduer til på dette viset. Og det ville vært mer enn upraktisk, siden jeg dermed måtte involvert naboen i prosjektet. Frisk luft hadde jeg heller ikke fått, og selv om det er stas med bøker, så er det også behov for luft og godt naboskap.

Sammen med det fiffige paret Karl Ove Knausgård og Natascha Kampusch venter ca 25 bind av den legendariske harryserien Nordisk kriminalkrønike på meg som sengelektyre, så da er det ikke annet å gjøre enn å ta kvelden.

Goood boook!

Helt siden en gang før jul har det stått en stappfull, liten ryggsekk i bakgården min. Jeg har tenkt at den må tilhøre en nabo og har dermed latt den stå i fred, men i dag var søstera mi, Liv, her og vi fikk det for oss at vi ville sjekke ut hva det var.

Tok på meg brødposer som hansker og skred til verket. I sekken fant vi følgende:

• Fifa 95-spill
• Noen CD’er med Aha, Morten Abel og noe teknosjit
• Et par ørsmå barnesko med Paddington på, ubrukt med prislapp fra H&M
• Det nye Testamente, som ny
• Brosjyrer fra NAV
• En “humoristisk” bagasjetag med påskriften “I’m a mess on the inside” (uten navn på, dessverre)
• En bit av en colaboks, trolig narkotikaøyemed
• Sovepiller
• En flaske med Heksan “skjult” i en tom tobakkspakke
• En penn
• En Brio-togvogn
• En slags isolerende pose (for flasker eller lignende?)
• En mengde små sukkerposer i en boks formet som en pille
• En arbeidsbok i regnskapslære, noen sider utfylt og rettet
• En lakk-aktig t-skjorte (småekkel)
• Sprøyter og spisser, forseglet i plast
• En lang gjøremålsliste som inneholdt ord som “samvær, Danmark, pantelåner, 4 diamanter, “hente” gitaren, “åpne” vinduet, 5 overdoser, “før jeg dør”, pappa, Vespa, nødpass, Marocco” samt ulike referanser til pengesummer
• En genser
• En skrutrekker
• Donald Duck-pocketbok, tykk og litt vannskadet
• Noen små skitne poser som er pakket inn, har ikke turd å åpne helt.
• En pose turmat, utgått i 2009.
• Solbriller
• En fasttelefon
• En dockingstasjon
• En lottokupong med et telefonnummer til en Ronny på baksida

Hva nå? Kaste? Sette det ut igjen? Hakke så innmari lyst til å ringe Ronny…

Det er noen få ting i livet som gjør meg skikkelig besk. I anledning julen skal jeg være gavmild og gi dere et utdrag fra beskelisten min:

• Glatt underlag
• Thaimat
• Amatørpoesi uten snert og med mye klam nerve
• Oppskrifter der mengde er beskrevet som «Nok»
• Folk som bruker Plumbo eller vurderer å bruke Plumbo

Gledelig jul.

Sandra dater ny gamlis! Tradisjonen tro legges et blodig klede fram som bevis på brudens jomfrudom og ærbarhet.